Ring 116 006  Vold- og overgrepslinjen er døgnåpen

Slik kjemper Rød Knapp mot vold

Alliansen «Rød knapp – Stopp vold mot kvinner» ble dannet i 2012 og består i dag av organisasjonene Den norske kirke, Islamsk råd Norge, Reform – Ressurssenter for menn, Norske Kvinners Sanitetsforening, Nok. Norge, Krisesentersekretariatet, Vake og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK).

Sammen representerer organisasjonene en betydelig andel av landets befolkning. Idéen bak alliansen er at vi sammen er bedre rustet for å jobbe mot målet om å stoppe all vold mot kvinner.

Den røde knappen er symbolet på alliansens arbeid. Fargen er valgt fordi rødt signaliserer stopp, samtidig som det er kjærlighetens farge. De fire knapphullene representerer områder der det er hull som må tettes: Forskning, forebygging, hjelpetilbud og rettigheter. Ved å bære en rød knapp, viser du at du støtter vårt arbeid for:

Forskning

  • Det må bevilges midler til forskning på samfunns- og helsekonsekvenser av vold i nære relasjoner. 
  • Forskningen må legges til grunn for utarbeidelse av konkrete tiltak knyttet til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, politikkutforming og ressursfordeling. 
  • Det må satses videre på NKVTS og Nova sitt voldsprogram, og det må satses mer på forskning på voldsutøvere.

Forebygging

  • Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner må kvalitetssikres i tråd med NKVTS sin veileder. Kommunene må få rammer til å jobbe tverrsektorielt for å forebygge vold i nære relasjoner, med tydelige avklarte ansvarsområder. 
  • Det må finnes tilgjengelige lavterskeltilbud i kommunene for både utøvere og potensielle utøvere. Hjelpen må innebære behandling for psykiske problemer samt aggresjons- og voldsproblematikk i tidlig fase.
  • Relevante yrkesgrupper må få kompetanse slik at de er i stand til å forebygge, avdekke og håndtere vold i nære relasjoner. Informasjon om vold i nære relasjoner må inn i alle relevante utdanningsløp.
  • Forebygging må starte i svangerskapsomsorgen og inkludere begge foreldre. Kartlegging av begge foreldres voldserfaring, rusbruk og psykiske helse skal starte på helsestasjonen. 
  • Informasjon om vold i nære relasjoner og om forebyggende tiltak må rettes inn mot barnehage og grunnskole, samt idrettslag og andre fritidsaktiviteter for barn og ungdom.
  • Forebyggende prosjekter og arbeid må ha sikker offentlig finansiering.

Hjelpetilbud

  • Lavterskeltilbud til volds- og overgrepsutsatte, og til voldsutøvere, må styrkes. Det må sikres tilgang til likeverdige tjenester ved å øke midler til hjelpetilbud, slik som krisesenter, overgrepsmottak, sinnemestring, sentere mot seksuelle overgrep og annet.
  • Det må øremerkes midler til krisesentertilbudet slik at alle krisesenterne oppfyller Bufdirs faglige anbefalinger for rammer og innhold i tilbudet, inkludert anbefalt minimumsbemanning på de mindre senterne.
  • Nærhet til krisesentertilbudet må sikres ved at dagens antall krisesentere opprettholdes, og på sikt økes.
  • Senterne mot seksuelle overgrep må sikres stabil grunnfinansiering.
  • TryggEst (vern for risikoutsatte voksne) må innføres i alle kommuner.

Rettigheter

  • Offentlige instanser og andre aktører som møter voldsutsatte, særlig kvinner og barn, skal ha god kunnskap om ofrenes rettigheter. 
  • Alle offentlige instanser som møter voldsutsatte bør ha plikt til å opplyse og informere om rettighetene de har. Informasjonen skal være tilrettelagt mottaker, med hensyn til språk, alder og modenhet, kognitiv utvikling og psykisk tilstand. 
  • Voldsutsattes rettssikkerhet må styrkes. Blant annet gjennom økt kompetanse hos politiet for å avdekke, etterforske og føre bevis om saker om vold i nære relasjoner. Voldsutsatte må sikres tilgang på beskyttelsestiltak, herunder voldsalarm, besøksforbud, tilgang på bistandsadvokat, omvendt voldsalarm, kontaktforbud og adgang til å få sperret adresse. Beskyttelsestiltak må sikre varig trygghet og forutsigbarhet. 
  • Offentlige instanser må ha en veiledningsplikt for voldsutsattes adgang til å søke om voldsoffererstatning. Rettssikkerheten må styrkes gjennom en evaluering av loven og en utvidelse av søknadsfristen, slik at voldsutsatte gis en reell mulighet til å søke om voldsoffererstatning. 
  • Alliansen ønsker en samtykkelov basert på en ja-er-ja-modell.